10.01.07 Rolig tur i dag, men det har skjedd annet spennende. Overgang til nytt fôr, pluss prøving av enda en ny sal. Så igjen kommer det bilder som jeg håper noen her kan kommentere. Det har også kommet litt snø i dag, så for første gang på lenge var lille plutt helt tørr da jeg tok han inn fra paddocen.
Nytt fôr Nå har Janko fått nytt hodelag, nytt dekken, nytt bitt, så nå var det på tide med nytt fôr. Hestene på stallen går på bygg, men etter litt tips og råd, pluss litt lesing rundt om, har jeg kommet fram til at bygg ikke er ideelt å fôre en hest på. Ingvild og jeg har gått sammen om å spleise på Champion Betfiber fra FK og heller begynne å gi dette. Jeg kommer til å gå helt over til dette innen et par dager nå. I tillegg til betfiberet skal plutten få ca en desiliter soyaolje, mineraltilskudd, salt og ølgjær i fôret sitt. Så det blir litt av en blanding ja. I dag fikk han 1 dl betfiber, og 4 dl bygg pluss alt dillet. Så det blei litt av en blanding. Jeg hadde betfiberet oppi fôrbøtta hans, og hadde oppi 4 dl vann. Det står på pakka at det skal være 5 dl vann, altså 5 ganger så mye vann som befiber, men jeg klarte virkelig ikke tro på at det skulle funke, så jeg holdt meg til 4 dl. Satt bøtta under krybba og må ærlig innrømme at jeg var særdeles skeptisk på at de fire pelletskorna (okei, det var litt fler, men det virka som fire) med betfiber skulle løse seg opp i alt det vannet. Det virka bare helt sprøtt. Lot iallefall fôret stå og fortsatte med de vanlige gjøremålene. Møkkinga gikk raskt unna i dag, Janko har blitt mye bedre i magen. Kosestund Jeg henta Janko i paddocen, han stod der aleine og bare hang med hodet og tok livet med ro. Jeg gadd ikke gå inn, så jeg stod bare i porten og venta til han gikk de tre museskrittene han måtte ta for å få gulrotbiten jeg hadde med. Det tok han to minutters tenkepause, men han kom. Det var helt herlig å se han, for han var helt tørr. Lille isbjørnen min! Tok av han dekkenet, som omtrent var frosset bak på haleflappen. Det har regna/snødd litt tidligere i dag, og det har lagt seg på dekkenet, også har det fryst på. Så jeg hang det over veggen og satser på at det tørker iallefall litt til i morra. Janko var litt uvanlig i dag, han fulgte nøye med på hva jeg gjorde, og kikka og var ikke så interessert i å sjekke krybba som han vanligvis er. Virka rett og slett som om han var oppmerksomhetssyk og ville ha kos. Nusselige, gode, søteste hesten i verden! Det blei litt børstekos, og jeg fikk utrolig nok av litt pels i dag også. Merksnodige greier det der altså. Skulle så børste ansiktet, så stilte meg som vanlig opp rett foran han, og da kom mulen på brystkassa mi. Helt herlig. Hadde kameraet i lomma på genseren, så fikk dratt det frem. Han lurte fælt på hva det var, så han måtte ned å snuse før hodet kunne plasseres på brystkassa mi igjen. Fikk tatt to bilder av oss, men det er jo litt begrensa hvor bra de blir når jeg ikke ser selv hva jeg tar bilde av. Jeg har ikke ord for hvor utrolig bra jeg føler meg når Janko bare lener mulen sin mot meg slik han gjør på bildet her, slapper av og bare nyter at jeg børster han i ansiktet. Søteste, vakreste, nydeligste, peneste, snilleste, besteste hesten i hele verden! Tenk! Sprangsal Lena er jo et unikum å stå på stall med. Er det noe jeg ikke har, så kan jeg garantere at jeg får låne det av Lena. Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten Lena. Jeg har jo prøvd dressursalen hennes nå, men den var pittelitt for smal, så tror du ikke da Lena har en sprangsal som er litt videre i bommen? Joda! Så det blei enda en ny prøving av sal i dag. For å se positivt på det, jeg lærer masse av dette. Kom inn med salen i boksen, og i dag stod Janko helt stille. Ikke antydning til å flytte seg. Jeg veit ikke om hestene merker det så fort at salen er bytta, jeg har jo bare ridd i dressursalen i to dager, men det virket virkelig som om Janko har hatt det bedre med dressursalen, også får vi håpe at han vil få det enda bedre med sprangsalen. La salen på ryggen hans, og passet veldig nøye på å legge den langt nok bak nå. Både Lena og jeg var meget enige om at denne salen lå enda bedre enn dressursalen. Dette er en wintec syntetsal. 17 eller 17,5 i setet og med rød bom, den nest største om jeg ikke tar helt feil. Jeg satt og så på saltilpassingsvideoen som er lagt ut her på hest.no (kunne jo ikke passa mer perfekt at den kom ut nå), og kjente og målte etter alle kunstens regler. Synes den lå veldig godt på han, så bestemte meg for å ri i den nå iallefall frem til timen neste tirsdag, også høre med Henriette hva hun sier på den da. Legger med noen bilder her, så kanskje dere også kan kommentere litt. Det blei ikke de beste bildene, da jeg blei litt stressa, men man får da et visst inntrykk. Rompetrening og rolig skritt Etter fotosession med salen, salte jeg på resten av utstyret i en fart. Det var full påkledning av reflekser i dag. Klokka var jo rundt halv seks, så det passer med reflekser når man skal ut på tur da. Janko gapte da jeg kom med bittet, og vips så var vi klare for tur. Det har som sagt snødd litt i dag, så jeg benytta med ett muligheten å ri med godeste varmedressen min. Digger å ri i dressen min på tur. Godt og varmt! Dessuten var det skikkelig kos å sitte på Janko. For det første så var salen god å sitte i. Det var en helt annen type å sitte i enn dressursalen, men det skulle jo også bare mangle. God var den iallefall. For det andre var det herlig å ri på en tørr Janko. Han blir med ett så veldig mye breiere, mye mer fluffy og ser bare skikkelig koselig og bamsete ut. Hadde bare lyst til å bøye meg ned å kose masse på han. Vi skritta avgårde mot sykehuset for å ri opp bakkene der. Det er tre eller fire bakker som er ikke så lange, men greit bratte. Det er skikkelig rompetrening, og tydelig tungt arbeid for hestene. Janko ville helst ta det i galopp. Han fikk lov én gang, men måtte ellers ta det litt i skritt, men mest i trav. Da vi kom på toppen hadde vi et valg om enten å ri opp i skogen, eller ned byggefeltet. Siden ingen av oss hadde lykt bestemte vi oss for å ri ned byggefeltet. Vi skritta i godt tempo nedover. Hadde muligheten for å ri hjem, men vi skritta et lite stykke lengre slik at vi fikk litt lengde på turen. Veldig koselig å bare tasse avgårde på tur på lange tøyler. Janko og Welly går omtrent i samme tempo også, så Lena og jeg sitter bare og babler og koser oss. Og så utrolig herlig å ri en tur uten at det detter noe fra himmelen. Jeg kosa meg masse der jeg satt i dressen min og følte meg heller innpakket. Janko er virkelig blitt mer "seg selv" igjen. Godt at lilleplutt tar livet litt mer med ro. Vi kom oss hjem etterhvert. Det blei ikke den lengste turen, men vi var ute i ca. tre kvarter. Janko måtte såklart på do etter turen. Jeg pusla litt rundt i stallen, rydda litt på plass salen før jeg ga Janko silo. Graut Tok en kikk på betfiberet, og sannelig hadde det ikke sugd til seg alt vannet! Jeg fatter ikke at det går an, men det gjør visst det. At så lite pellets kunne suge til seg så mye vann? Det er nesten litt utrolig. Jeg hadde oppi de 4 dl med bygg, litt olje, multivitaminene, salt og ølgjæren og blanda det hele sammen til en luksuriøs grøt. Hadde jeg vært hest tror jeg at jeg hadde synes det så godt ut. Satt blandinga under krybba og håpet på at Elise ikke skulle ri, for da kunne jeg være med på fôringa. Var litt lysten på å se hvordan han godtok det nye fôret. Heldigvis skulle ikke Elise ri, så jeg fikk gitt maten til Janko. Han så litt skeptisk ut til å begynne med, men etterhvert slurpa han det i seg. Alt gikk ned på høykant, og han så riktig så fornøyd ut. Om ikke så veldig lenge blir det kun fôring på betfiber. Det blir mye slurping, men jeg er hellig overbevist om at betfiberet og oljen er masse bedre enn bygget. Så får vi se hvordan han reagerer på det. Håper overgangen går smertefritt. Vil tro den gjør det, men man kan jo aldri vite. Kanskje jeg får megahyper hest, eller skikkelig daff. Får iallefall være obs på ting fremover nå og veit at jeg kan skylde på fôret dersom det blir drastisk forandring i humøret hans. I morra blir det løshopping med Ingvild og Lassi såsant banen er hoppbar. Håper virkelig den er det. Hadde vært gøy og fått løshoppa litt. Tror Janko ville likt det også. Håpre bare han ikke ødelegger hodelaget sitt enda en gang. Også håper jeg det blir opphold slik at vi får tatt litt video og bilder ogsånn. Hadde vært superartig. Så, vi krysser fingra for at det blir både fint vær og opphold og bløtt nok på banen og i det heletatt.
0 Comments
09.01.07 I dag var det trening for Henriette Skjelbred for første gang. Samtidig var det første gang vi jobbet ordentlig i dressur på banen over lengre tid siden lenge før jul. Janko var kanonpositiv og han var en fryd å ri. Og sannelig fikk jeg noen skikkelige aha-opplevelser selv også. Gøy å ri på trening igjen!
As always I dag var det opp i stallen klokka halv fem og møkke over boksen til Janko. Han er fortsatt løs i magen, men kanskje en pitteliten smule bedre enn i går. Hadde på en halv sekk med flis, så boksen blei riktig så fin. Henta Janko i paddocen og tok han med inn. Vel inne var det av med klissvått dekken, og børste over tørre områder på plutten. Dekkenet lekker litt i halsen, så han er ikke helt tørr der, men kjære vene. Det er jo ikke noe problem. Hesten tåler jo vann. Fikk av litt pels på plutten i dag også. Merkelig det der gitt. Han fulgte interessert med på Lena da hun la litt epler i krybba til hennes hester, det kunne jo hende han også fikk noe! Fikk låne salen til Lena i dag også, og tenkte jeg kunne høre med Henriette hvordan hun synes den lå. Salte på Janko og la salen litt lengre bak enn i går. I dag stod han faktisk stille når jeg kom med salen og salte på. Det er en stor sal, den er 17,5 eller 18 i setestørrelse, og det er jo egentlig litt for stort for bakenden min, men den er nå en drøm å sitte i så. La den litt lengre bak enn i går, så den så litt mer riktig ut nå. Ny kreativitet Her om dagen var jo Lena og jeg så utrolig smarte og skulle slippe å bli våte på hendene når vi rei, så vi tok på oss engangs-gummihansker under hanskene våre. Det resulterte jo i fuktige og kalde hender, så det var bare å innse at det ikke funka. Men i dag tenkte jeg at jeg skulle prøve motsatt. Jeg tok gummihanskene utenpå ridehanskene mine i håp om at varmen ville bli værende, men at jeg samtidig skulle slippe å bli våt. Det så jo mindre genialt ut, men jeg satsa på at det ville iallefall hjelpe litt. Da jeg hadde fått på meg hanskene var det å få på seg diverse klær. Jeg følte meg ganske smart i dag. Set har regna både til høyre, venstre, opp ned og alle andre veier det muligens kan regne i dag. Ut i fra dette klarte jeg å trekke den konklusjonen at jeg antagelig var ganske nødt til å ri med regnjakke dersom jeg skulel ha det minste håp om å være litt tørr etter ridetimen. Men så har det seg jo sånn at å ri på ridetime med singlet, genser, ullgenser, tykk jakke og regnjakke fort kan bli litt varmt, så var jeg glup nok til å ta på meg en litt tynnere jakke enn vanlig (hest.no-jakka mi faktisk). Den passa jo flott under regnjakka, og jeg blei ikke kald heller. Det var fem grader da jeg dro hjemmefra, så nei. Ikke kaldt. Kledde iallefall på meg både regnjakke og regnbuksa med hull i rompa, pluss mine fantastiske hansker. Klokka nærma seg halv seks, og jeg tok med meg Janko ut, stramma gjorden og kravla meg oppå han. Yay, kompis! Vi skritta i godt tempo bort til banen. Jeg hadde ikke med meg klokke, og visste ikke hvor mye den var, så var jo 99% sikker på at jeg var seint ute. Noe jeg såklart ikke var. Merker at Janko har kommet litt mer tilbake til "seg selv" igjen etter juleferien. Kan veldig meget mulig ha noe med opptrapping på trening nå og litt mer gjevnhet i den. Han er ikke like gira og sprettete og kikkete bak seg som han var da jeg kom hjem, og han tar livet litt mer med ro. Koselig det. Et stykke før vi kom ned til avkjørselen til banen, toppa øra til Janko seg, og han spratt litt rundt. Et godt stykke foran oss kom Pokemann og Liv Jorunn, og Pokemann vrinska til Janko. Janko har fått for seg at å snakke er en fin ting, så han vrinska tilbake og skritta frem med ørene stivt fremover. Hvem var dette dyret som kom mot oss da? Vi kom oss bort til Pokemann, og det så ut som om de kjente hverandre igjen (de stod jo og bølla [link=http://hest.no/blogg/?blid=8637&bid=5605]på vei til stevne[/link]), for øra var bare rett fram. Jeg skulle ri på time med Liv Jorunn, så vi tok følge bort til banen. Vel fremme venta vi noen minutter på at timen før oss skulle bli ferdig, også var det vår tur. Trening i detaljer Snakka litt med Henriette til å begynne med, virka som en veldig koselig dame. Fikk henne til å se på salen, og hun sa det at jeg ikke trengte å sove dårlig fordi jeg rei i den salen, men den er litt trang til han, så han ville ikke ha noen mulighet for å legge seg ut noe mer dersom jeg fortsetter å ri i den. Hun anbefalte en videre bom. Så jeg får se litt hva jeg gjør. Jeg har mulighet for å låne sprangsalen til Lena som skal være litt videre i bommen enn dressursalen jeg låner nå, men jeg får se. Høre litt rundt på muligheter. Vi begynte å ri, og begynte med åttetall mellom de to storvoltene. Hørte en merkelig lyd fra et eller annet sted. Klarte ikke helt definere hva det var. Fant etterhvert ut at jeg hadde fått sølepytt i hetta mi, så lyden var rett og slett at en ganske grei ansamling med vann hadde lagt seg godt til rette oppi der. Klarte å få tømt det ut uten å bli våt selv, og fortsatte med ridninga. Jobba med Janko i trav, men han var løpete, så fikk beskjed om at hver gang han løp eller gikk i mot, så skulle jeg ta han ned i skritt, skritte bare et par steg, samle han opp, få han til å slappe av, også opp i trav igjen. Prøvde meg på dette. Han var ufattelig seig i overgangene nedover, men det er jo en grunn for at vi trener. Jobba først med store åttetall, og fikk etterhvert beskjed om å legge inn små åttetall rundt x. Janko stressa etterhvert veldig ned, og han gikk bare helt kanonflott. Små åttetall, store åttetall i trav, jeppda. Her er det å gå i avslappa form og bare jobbe godt. Fikk indirekte beskjed av Henriette at hver gang han stressa så var det fordi jeg holdt for mye i innertøylen. Prøvde å slippe opp på den og vips! Lille plutt skøyt ryggen i været, slappa helt av i nakken og var bare helt gele å ri på. Kanongøy! Fikk høre fra Henriette at jeg skulle slappe, slappe, slappe av. Og det gikk faktisk opp for meg hvor mye jeg egentlig spenner meg når jeg rir. Har aldri vært klar over at det har vært så ille, men blei uhyggelig klar over det i dag. Og fikk også den aha-opplevelsen på hvor mye det faktisk har å si at jeg bare tar livet helt med ro oppå ryggen der. Janko går med ett så utrolig mye bedre! Etter åttetallene var det litt jobbing på midtre storvolte. Begynte i skritt hvor vi stilte hestene innover på den ene halvdelen og utover på den andre. God øvelse som funka perfekt i skritt. Janko var flink banan! Etter en runde i skritt fikk vi høre "Jammen dette er jo ikke noe problem! Nå tar vi det i trav." Der var det med ett litt verre, så det endte med at Janko og jeg fortsatte å fokusere på å gå i et gjevnt tempo og slappe av begge to. Litt overganger, og vi fikk faktisk til et par overganger både opp og ned fra skritt-trav-skritt hvor han gikk totalt og bar seg selv. For en herlig følelse! Fikk også beskjed om å øke travet litt. Jeg tenkte jo med en gang "Huff, nei, nå kommer han bare til å løpe fra meg." La så vidt til sjenkel, og Janko økte travet uten å miste formen. Helt herlig! Da storvolta satt i det tempoet var det langsidene og diagonalene som stod på programmet. Det var litt av en utfordring. Janko tenker tydeligvis "yahuy! Lang løpestrekke!" når han ser en diagonal, og dermed blir jeg stressa og stivner, og alt blir bare rot. Fikk beskjed om å ta volter. Volte på volte på volte hver gang han stressa seg opp. Jeg gjorde det, og det var helt utrolig å kjenne framgangen. Første diagonalen vi rei over blei bare rot. Tok volte i det vi traff sporet, roa ned, rei mot neste diagonal, tok et par skritt der før han stressa seg opp og vi rei inn på volte. Jeg var litt treig i avtrekkeren, så det blei litt mye løping før den første volta kom, men etterhvert kjente jeg det med en gang at "nuh begynner han å stresse", så da var det bare rett inn på volte og roe helt ned. Vi tok sikkert volter på fire forskjellige steder nedover diagonalen, både til høyre og venstre. Men bare på den ene diagonalen skjønte både jeg og Janko hva vi skulle gjøre. De siste stegene på diagonalen blei i totalt perfekt form, ikke stress, ingen ting. Flink hest! Neste diagonal gikk han nydelig, og jeg trengte bare en volte for å roe oss ned. Han gikk i et herlig tempo, godt og samla, og han var bare som en drøm å sitte på. Så kom galoppen. Liv Jorunn på en storvolte, jeg på en annen. Jeg var spent på hvordan det ville gå. Fikk beskjed om å slappe av, så jeg slappa av. Det at jeg har ridd litt på jaktkandaret tror jeg har gjort meg mye mer flink til å slappe av, særlig i galoppen. Vi rei et par storvolter i galopp, og jeg merker jo at voltene blir veldig volter når vi rir. Det er ikke snakk om å følge sporet på noen måte, neida, her går alt i en sirkel. Hjørnepasseringer er bare å glemme. Hele kortsiden går i en U. Men det er ikke dette som er viktig enda, først og fremst må vi få samla sammen hesten litt, få en litt mer kontrollert galopp. Brøyt av til trav, en seeeig overgang, men den kom. Han stressa vettet av seg, som vanlig, og vi jobba og jobba i trav helt til han roa seg. Tok vel en tre-fire runder på storvolta før han var rolig og vi fatta ny galopp. Fatningen var HELT perfekt, så jeg galopperte en halv runde før jeg brøyt av til trav. Han var rolig og behersket i galoppen, men litt stressa i overgangen og en liten stund etterpå. Bytta så hånd med en volte tilbake. Helt flott og samlet gjennom hele volten tilbake, og vi fatta galopp nå på den andre hånden. Han freste avgårde, men vi galopperte iallefall. Kjente noen få tendenser til å ville løpe motsatt vei når vi kom mot gjerdet (noe som var helt ulogisk i og med at veien vi rei var mot porten), men det kan ha noe med at han bare synes det er tungt og vil slippe unna. Jeg trengte ikke legge utvendig sjenkel mye til før han forstod at det bare var uaktuelt å prøve seg på. Brøyt etterhvert av til trav, og det tok fire-fem steg og vips, så var han flott og samla i traven, og hadde et rolig og avbalansert trav. Kunne ikke annet enn å måpe. Fatta galopp en siste gang, også en fin fatning. Brøyt ganske fort av til trav, og nå var det rett ned i form, bakbeina godt under seg, ikke noe stress what so ever, myk som en pusekatt i munnen. HERLIG! Å oppleve en Janko som ikke er løpete etter en galopp er jo bare. Utrolig! Timen nærmet seg slutten, så vi trava dem lange og dype i formen, og også her gikk Janko flott. Helt rolig og avslappet. Skritta etterhvert, igjen en seeeig overgang, men det skal komme seg en gang det og. Vi har tid! En herlig trening, til tross for masse regn. Har blitt så imun nå at jeg merker ikke regnet en gang. Så lenge jeg har på meg regntøy er jeg fornøyd som bare det jeg. Deilig å være hjemme igjen Jeg var utrolig fornøyd med Janko i dag. Ja, han løper litt, men fy flate som det hjalp å få tips om det med innertøylen. Han er så positiv når vi jobber, og i dag merket jeg det at han virkelig, virkelig vil gjøre det som er rett, men det er ikke alltid jeg klarer å gi tydelige nok signaler på hva jeg vil. Men, man lærer så lenge man lever! Linn og Fix hadde vært på tur, så de stod utenfor banen og venta på meg. Vi rei sammen hjem. Gøy å ri med Fix, for det er tydelig at det er en av de få hestene Janko faktisk aksepterer av en eller annen grunn. Han viste iallefall ikke tegn en eneste gang til å legge på øra, uansett hvor tett vi rei. Koselig. Da vi var vel hjemme var Janko klissvåt og lysten på å klø. Så lysten at han ikke hadde tid til å gå inn i boksen sin en gang før han måtte klø litt. Jeg tok han med inn i boksen og tok av hodelaget hans, og da var det rett bort til krybba å klø litt før han måtte riste hele seg. Nusselig liten plutt! Tok av han salen, og da tok det ikke lange tiden før han tusla rundt i boksen og snuste og skrapte med frembeina. Det er lengesiden han har rulla seg rett etter jeg har ridd nå, men jeg regner med at han faktisk fikk brukt seg litt ordentlig i dag, så det var nok godt å få rulla seg. Pluss at det var ny flis da. Jeg flakser jo rundt med kameraet mitt, og fikk et bilde i dag som bare sa "Jeg er sliten og trøtt og sulten. Kan ikke jeg være så snill å få maten min nå'a?" Han var passe våt, men hadde en tørr flekk på seg. Den kan sees der hvor salen har ligget. Ser nesten ut som han har på seg et teppe der eller noe. Kvelds Janko fikk maten sin servert, og var iallefall fornøyd med deler av den. Byggen blei også servert. Den var litt mer attraktiv i dag, men han er tydelig ikke helt fornøyd med den altså. Spiste ikke opp alt. I morra skal jeg på FK å gå til anskaffelse av betfiber, også blir det innføring av det fra og med i morra. Håper bare de har fått det inn. Vel. Alt i alt, utrolig fin dag i dag. Jeg fikk virkelig noen gode opplevelser med Janko, både hvordan jeg skal gjøre ting fremover og hvordan jeg ikke skal gjøre ting fremover. En ting jeg iallefall skal er å huske på den fjøra som skal befinne seg i albuene mine. Og jeg skal ha det at jeg har blitt veldg flink til å ha gjevn støtte på utvendig tøyle, men så var det det å huske på å ikke henge i den innvendige da. Fikk merke hvor godt han gikk når han faktisk fikk friheten til å gå, og den følelsen skal jeg ha flere ganger! Jepp, jepp. Herlig dag! 08.01.07 Planen var å kjøre i dag, men jeg er vognløs, så den planen blei lagt på hylla. Det blei istedet en koselig tur med noen overraskelsesmomenter rundt vannet med Stine og Charlot. Jeg fikk også prøve dressursalen til Lena. Nå har ikke jeg mye peiling på sal, men det lille jeg veit så synes jeg den lå godt på lille plutten. Innlegget nå vil bli fullt av salbilder, så om noen kunne gitt meg litt kommentarer ville jeg blitt kjempeglad.
Matprat Jeg kom opp i stallen i femtiden. Janko og Lassi stod ute og hang, og jeg tusla inn for å møkke. Blei møtt av et mindre koselig syn av en boks som ikke så ut i måneskinn. Janko er virkelig løs i magen. Tidligere har han hatt en løs bæsj litt her og litt der, men ikke noe veldig. Men i dag var alt bare suppe. Brukte en stund på å møkke ut boksen, men den blei rein og pen til slutt. Håper det stabiliserer seg litt når jeg får bytta fôr. Skal innom FK en gang i løpet av denne uka og kjøpe nytt fôr. Jeg tenker det blir FKs betfiber som skal stå på menyen nå. Vel. Boksen var møkka over, og jeg gjorde klart fôret til han. Har nå gått ned fra 1,5 liter til 0,5 liter, og nå får han bare bygg om kvelden, ikke om morgenen. Brødet er også kutta ut i fôret. Så får jeg se etterhvert hvordan det går både med Jankos lyst på mat, og magen hans. Salbilder Henta Janko i paddocen og tok han med inn for å børste. Børsta godt over han og fikk løs en haug med pels i dag også. Det er fortsatt et poeng ekstra til pelsen, men en dag skal jeg nok vinne. Lena nevnte at hun hadde sal jeg kunne få prøve på Janko, og jeg spurte pent i dag om jeg kunne få prøve den. Det fikk jeg. Jeg er som sagt ikke så flink på sal, men jeg la den nå på, og den lå helt perfekt inntil Janko. Den lå også bak skuldrene, så de hadde full frihet. Også bak lå den helt nedpå hesten, og ja. Den så rett og slett så mye bedre ut, uten at jeg har så mye peiling. Hiver ut noen bilder, og håper det er noen fornuftige mennesker her som kan gi meg noen tips. Jeg skal høre om jeg kan få låne den i morra også. Skal ri på time for instruktør da, så kan høre med henne hva hun synes. Men først nå, litt bildespam her. Hest, sjabrak og sal på toppen. Ser her at det ser ut som den ligger litt langt frem, men jeg sjekka tre ganger at den ikke skulle ligge i veien for skuldrene, og den gjør ikke det. Mulig jeg prøver å legge den litt lengre bak i morra, men den lå veldig godt der den lå. Har flere bilder, men det får da være måte på hvor mange jeg skal slenge ut. Så, hva synes "juryen"? Selv trodde jeg at jeg skulle døøø da jeg satt meg i den. Jeg merket med en gang at jeg satt MYE bedre. Beina mine var mye bedre plassert enn på gamlesalen. Stolsits, byebye. Jeg satt mye dypere i setet, og i det heletatt. Satt mye mer riktig. Det var som å sitte på en sky. Det kommer jo til å bli et sterkt mareritt å bytte tilbake til gamlesalen nå. Huff! Plutselig ramlet det ned i hodet mitt grunnen for at Janko har blitt grinete på salen sin kan jo veldig meget mulig henge sammen med at han faktisk har lagt seg ut (både muskelmasse og magefyll) siden jeg fikk han. Jeg burde jo tenkt meg det at for smal sal ville bli en konsekvens av at han har blitt større, men det har tatt litt tid og koble det. Men nå har jeg jo skjønt det. Og det burde jo virkelig ikke vært en overraskelse, sånn når jeg tenker meg om. Mørketur Stine og jeg hadde kledd på oss reflekser og Janko hadde fått på seg refleksdekkenet sitt. Lurte på om jeg skulle ta på meg hodelykta, men orka ikke. Stine mente det gikk greit å ri uten. For første gang på lenge rei jeg ut på tur uten regnbukse. En herlig følelse det også. Såklart kom det litt regn mens vi rei, men det var så lite at vi nesten ikke registrerte det. Buksa blei gjennomvåt, og jakka var blaut den og. Men, det var jo så lite så jeg tenkte ikke over det. Vi rei bare rundt vannet, men tok veien om Rimi, så det blei et langt skrittestrekke. Kjempekoselig å ri med Stine. Vi pjatra og babla om alt og ingenting. Etter vi hadde skritta en god stund fant vi ut at vi kunne trave litt, og som tenkt som gjort. Vi trava avgårde i et utrolig rolig tempo, og Janko tok det nesten med ro. Herlig. Vi trava avgårde og plutselig, rett ved siden av oss var det ei som var ute og jogga. Hestene hadde såklart sett henne, men ikke vi, så Stine skvatt, og joggern spratt ut i kanten. Hestene tok det med overraskende stor ro, og det er jo kjempebra. Vi fortsatte traven, og hadde et godt stykke hvor vi bare pusla avgårde. Vi traff på to til som var ute å gikk tur, men de klarte jeg heldigvis å se litt før vi rei på dem, så Stine rei inn bak meg, og de slapp forbi. Med en gang vi hadde sluppet forbi dem kom det to til, på andre siden av veien, så da blei det litt sikksakkridning, men hestene trava superrolig avgårde, så det var null problem. Salen var som en drøm å ri i i trav også. Huff, skulle ikke prøvd den i det heletatt. Gjett om jeg har lyst på nå da. Og at den er til salgs hjelper ikke akkurat på. Vel, tilbake til turen. Vi gjorde etterhvert overgang til skritt, og skritta siste biten hjem. Vi var ute en times tid, og en helt grei strekke-på-beina-tur. Janko og Charlot gikk helt greit sammen også, så det var bra. Ingen sprell, ingen ting fra Janko i dag. Veldig søt og flink hest, tiltross for at vi rei helt i mørket uten hodelykt. Boksen er kjip Jeg pleier alltid å la døra til Jankos boks stå åpen når jeg pusler rundt etter jeg har salt av. Det gjorde jeg i dag og. Jeg salte av, hang begge salene på plass, surra litt rundt, og etter 5 minutter eller noe så jeg plutselig Janko tusle ut av boksen og ut på gangen. Heldigvis har han ikke vett nok til å gå ut, så han gikk bare innover i stallen og stakk hodet rett i krybba til Lassi og gomla i seg litt silo fra henne. Hun stod bare dumt og kikka på han gjennom boksdøra. Jeg tok han i panneluggen og prøvde å snu han. Det var uaktuelt med en glefsende Hansi på den ene siden, og en uvillig Janko på den andre siden. Så da fikk han rygge. Rygga han fem, seks steg og pekte han inn i boksen. Han gikk pent på plass og var fornøyd med høyet som lå i krybba hans. Hadde oppi litt silo, og da var han virkelig fornøyd. Jeg lukka døra, sa natta til Janko og tusla meg til bilen og hjem. I morra skal jeg ri på time for Henriette Skjelbred, noe jeg skal gjøre en gang i uka i en måned fremover nå. Det skal bli veldig spennende og prøve ny trener, og det skal bli veldig godt å få ridd litt for instruksjon. Håper bare Henriette er en instruktør jeg kommer godt overens med, og at hun er flink. Det skal bli slikkelig spennende, og jeg gleder meg! 07.01.07 Janko fikk fri i dag, men blei et kraftig offer for kameralinsa mi. Det resulterte i endel morsomme bilder. Jeg er nå litt skeptisk på om det er hest eller lama jeg har.
Lite å gjøre, masse å gjøre Kom opp i stallen klokka litt over seks. Janko og Lassi stod fornøyde ute i regnet. Da jeg kom inn i stallen hadde Ingvild møkka over boksen min. Så da følte jo plutselig jeg at jeg ikke hadde noen ting å gjøre. Når Janko får fri, så er det jo liksom møkkinga som tar tid, men når det ikke var aktuelt så. Hm. Hva da? Vel.. Den som ikke har noe å gjøre, den finner noe å gjøre. Jeg fant ut at å vaske over kraftfôrbøttene til lille plutt var en god idé. De får jo ølgjær i maten, og den har en tendens til å feste seg litt i bunnen på bøttene, så de så ikke så deilige ut. Men etter litt gnikking og gnukking oppi dem (med mine elskede [link=http://hest.no/blogg/?blid=9205&bid=5605]gummihansker[/link]) blei fôrbøttene riktig så fine og pene. Men jeg hadde da ikke lyst til å gi meg med dette, så da var det salen som fikk gjennomgå. Har ikke pussa den på en stund, så tenkte jeg kunne gå over den nå. Den er så bløt og fæl, så sånnsett så trengte jeg vel det ikke, men men. Har man lite å gjøre, så har man lite å gjøre. Den blei kanskje ikke så mye bedre, men litt reinere blei den nå. Også kan jeg ha god samvittighet en stund fremover. Puss puss, så får du en suss Da jeg hadde pusla litt rundt og gjort lite på lang tid henta jeg Janko og Ingvild Lassi. Jeg tok med Janko inn, men snudde i det jeg så beina hans. De skulle spyles! Bandt han utenfor døra og henta slangen. Han spratt litt vekk da jeg kom med den, men stod fort stille så jeg fikk spylt av gjørme og diverse ulumskheter. Tok han med inn og tok av han dekkenet. Han var veldig glad for å komme inn, men blei litt skuffa da det ikke var mat inne. Jeg fant fram gummiskrapa og satte i gang med børsting for den store gullmedalje. Jeg pussa og pussa og pussa på Janko, og hårene falt. Fire-fem ganger måtte jeg tømme børsten for hår. Tydelig at vi er i den store pels-slipp-perioden nå. Og en god stund fremover.. Så, i dag: Pels 2, Ragnhild 0. Selv om jeg føler at jeg fikk av en god del. Jeg satt meg på huk foran frambeina til Janko, tok frem svetteskrapa, som også funker perfekt som pelsskrape. Pelsskrapa først litt på halsen hans og prøvde å få våte curlyhesten til å få normal pels. Det funka såvidt det var i et halvt minutt, også vips, så var krøllene tilbake på plass. Satt meg iallefall på huk foran frambeina hans med svetteskrapa og børsta og skrapte nedover halsen, på bogen og mellom frambeina. At det går an å ha så mye pels finner jeg ganske fascinerende. Særlig det at samma søren hvor mye jeg børster, så ser jeg ikke litt forskjell en gang! Ikke en liten smule. Man kan bli frustrert av mindre. Fikk iallefall av en godt klump med pels på bogen, halsen og mellom beina. Fant frem rotbørsten og børsta godt over Janko med den også. Da begynte jeg faktisk å se at pelsen lå nogen lunde i riktig retning, og var myk og fluffy rundt på hele hesten. Utrolig! Klarte jo ikke la være å legge merke til halen, og vips, så hadde jeg begitt meg ut på den jobben. Han hadde antydning til dreads av bæsjeklumper, og de måtte jeg jo få ut. Så det blei børsting til den store gullmedalje også her. Fikk den faktisk til å se nesten okei ut. Den kunne absolutt trengt en vask, men det orker jeg ikke ta nå. At den er litt møkkete er det ingen som bryr seg noe om. Lama Jeg satt meg ned på huk i boksen til Janko, og han var litt nysgjerrig. Samtidig måtte han passe på at han så sinna ut på Lassi, for det er bare sånn Janko gjør. Lassi skal man se sinna på i følge han. Han så iallefall veldig sjarmerende ut der jeg satt og kikka på han. Også var man jo så heldig å få et herlig mulebilde av denne lamahesten/hestelamaen også da. Skikkelig sexy mule det der ja! Hvem kan vel motstå noe sånt? Lang pels Lille lama har jo denne pelsen sin da. Dette bildet er tatt mellom frambeina på plutten. En liten indikasjon på hvor lang pels han har. Nå er det jo heldigvis der han har mest, så det er ikke så lang pels på hele kroppen. Takk og lov for det. Kresen.. Jeg har vurdert å bytte fôr. Janko får nå bygg, men jeg tenker at jeg skal gå over til betfiber så fort som mulig. Janko har alltid spist opp maten sin om morran, men han liker tydelig siloen bedre enn byggen. Da vi fôra her om dagen la jeg merke til at han kun spiste opp brødet han hadde fått, og ikke byggen. Da han hadde spist brødet gikk han tilbake til siloen. I dag ga jeg han ikke noe brød. Han tok da kanskje to jafs av byggen, og gikk tilbake til siloen. Selv om jeg rasla litt med byggen i krybba var han uinteressert, og fortsatte på siloen. Han spiser det opp i løpet av natta, men tydelig at det ikke er favorittmaten hans. Skal bli greit å bytte. Håper betfiberet faller mer i smak enn byggen. Forhåpentligvis litt bedre som hestemat også. Ingvild og jeg slukka lysene som skulle slukkes, sjekka boksdørene og sa natta til hestene. I morra blir det tømmekjøring tenker jeg. Får se litt an. Hadde hatt lyst til å kjøre, men har ikke vogn, så det blir vanskelig. Så da får vi vel heller trimme både meg og hest. Eller om jeg finner på noe annet. Barbaktur eller noe. Jeg får se, jeg får se. 06.01.07 Hadde delvis planlagt tur med Lena i dag, så da blei det jo tur med Lena i dag. Spørsmålet var hvor vi skulle ri. Jeg hadde nesten ikke trodd at det var flere turer, men sannelig fikk jeg ri en helt ny rute i dag som jeg ikke har ridd før. En flott tur hvor hestene virkelig fikk trimmet rompemusklene sine!
Hår meg her og hår meg der Dro opp i stallen litt over to. Mistenker at Janko akkurat var satt ut, noe som er litt kjedelig. Hadde ikke gjort så mye om han hadde blitt satt ut litt før. Men men. Møkka iallefall over boksen hans og pusla rundt og gjorde alt og ingenting mens jeg venta på at Lena skulle bli ferdig med å møkke for sine hester. Henta Janko etterhvert og børsta godt over han. Han slipper pels som bare det nå. Gikk godt over med han med gummiskrapa, og tok av tre fulle børster med hår. Kunne stått en god stund til, men til tross for at jeg er evig perfeksjonist så må jeg nok se meg slått i kampen mot hårene. Jeg får ikke av alle! 1-0 til hårene gitt. Børsta over han med rotbørsten også, og fikk av litt pels med den og. Det skal virkelig bli morsomt å se han med ordentlig sommerpels. Se hvordan lille plutt egentlig ser ut. Men, det er nok en god stund til det vil komme til syne. Inntil da får jeg bare fortsette å børste og børste og børste litt mer. Den forbaska salen.. Da lille plutt var ferdig børsta med pelsen sånn nogen lunde på riktig plass var det på tide å sale på. Jeg har vurdert å få tak i en pad til Janko pga. at han har begynt å gå vekk når jeg kommer til salen. Han viser forsatt ingen tegn i det heletatt til vondt i ryggen, men det sier seg jo selv at det er et eller annet når han går vekk. Jeg håper det bare er at han har hatt litt fri og vent seg til det, men tanken på å få tak i en pad slik at det blir litt mykere for han har slått meg. Lufta tanken i stallen, og såklart hadde Lena en sånn skumgummi-pad jeg kunne få. Snille Lena! Da jeg kom med salen stod Janko med hodet mot døra. Jeg stod utenfor boksen og løsna gjorden slik at jeg kunne ta av sjabraken. Janko så at jeg kom med sal og hodelag, men han flytta seg ikke. Jeg gikk inn med sjabraken, og han stod fortsatt stille. La på den, la på paden og la på salen. Da jeg la på salen flytta han litt på seg, så det er nok noe der som ikke stemmer helt. Utrolig, ufattelig kjedelig om jeg skal få saltrøbbel nå. Jeg føler virkelig at jeg ikke trenger det i det heletatt. Ikke har jeg mulighet for å kjøpe ny sal til Janko heller, ikke før jeg har bestemt meg om jeg skal ha han eller ikke. Har ikke mulighet for å investere masse penger i en ny sal til en hest jeg ikke veit om jeg skal ha lengre enn til sommeren. Jeg har mulighet for å låne sal av Lena dersom jeg vil, og jeg lurer på om jeg ikke skal se litt på den muligheten. Jeg liker ikke salen til Janko sånn for min egen del heller, så jeg får se litt. Nå har jeg iallefall pad, så får jeg se hvordan det funker en stund. Det er ikke lett med disse hestene altså. Hadde de bare kunne snakket. Salen med pad sett fra siden. Og sett skrått forfra. Ser jo nå at det refleksfortøyet kanskje var litt i veien, men men. Lett å se feil i etterkant. Hvor? Et stadig oppkommende spørsmål er hvor vi skal ri. Rundt vannet ville bli for kjedelig. Setra ville bli for rett frem. Opp mot pumpehuset rei jeg her om dagen. Hvor da? Lena lurte på hvordan tur jeg ville ha, og jeg ønsket noe hvor vi kunne løpe litt. Høgedalen sier Lena plutselig, og jeg er absolutt med. Har hørt om Høgedalen, men aldri ridd der. Ikke noe er bedre enn nye turveier. Snakk om at vi er heldige. Turområdene her er virkelig helt utrolige. Jeg klarer ikke stoppe å bli fascinert over at vi har så store områder å ri på. Ikke en tur trenger å bli lik, pluss at turene gir ulik grad av utfordring både for hest og rytter. Fantastisk herlig! Lena og jeg begynte å bli klare for turen, også kom Elise og lurte på om hun og Gaski kunne være med. Joda, det kunne hun da vel. Gaski er nå ikke den isisen med best kondis for slike turer, men han kunne nå få være med. Elise salte fort på Gaski. Vi tok på oss regntøy hele gjengen, og vips, så var vi klare for tur. Janko så også veldig klar ut der han stod og hvilte på det ene beinet med øra rett ut og slappa av i boksen. En lysende idé! Eller..? Lena hadde en superglup idé som vi begge tente på. Det finnes jo ikke vanntette hansker, men! Vi har jo sånne gummi-engangshansker. Hva hvis vi tar de under hanskene, så vil vi iallefall ikke bli våte. Som tenkt som gjort. Gjett om vi følte oss smarte! Det tok meg kanskje.. Ti minutter etter vi hadde ridd ut å klare og koble at gummi på hud ikke er det varmeste som finnes, så gummihanskene forsvant av etterhvert, og jeg fikk heller bare leve med våte hansker. Bedre med vått og varmt enn tørt og kaldt. Herlige løpestrekker Vi kom oss iallefall ut på tur, og hestene skritta avgårde i et virkelig godt tempo. Jeg er litt usikker på om det var noe jeg innbilte meg eller om det faktisk var sant, men det føltes ut som om Janko skritta mye bedre frem, og mye friere. Kanskje det har noe med paden å gjøre? Eller så var det innbilning. Jeg er usikker. Vi skritta iallefall i godt tempo rundt vannet, og hestene gikk godt fram Janko og Welly bytta på og gå først, og Janko passet veldig nøye på at Gaski ikke skulle komme for nærme. Han har funnet ut det at han ikke liker Gaski, så ørene kommer fort bak, og han blir fort lett i rompa dersom Gaski skulle komme for nærme. Vi skritta rundt vannet et godt stykke, før vi tok opp en grusvei som går opp fra vannet. Vi skritta et lite stykke oppover bakkene og hestene jobba godt. Gikk etterhvert over i trav, og de trava godt fremover. Gaski har verken beinlengde eller kondis til å klare å holde følge med Janko og Welly oppover, så han blei tidlig hengende bak. Lena og jeg trava i godt tempo oppover før vi fatta galopp og galopperte i rolig galopp et lite stykke. Hestene kosa seg masse, og det gjorde absolutt jeg også. Meter på meter med grusvei oppover hvor hestene bare jobber på seg muskel på muskel. Kan man be om mer? Veien skilte seg, og vi stoppa der og venta på Elise og Gaski. Vi stod sikkert tre-fire minutter og venta på henne, men hun kom skrittende opp etterhvert. Planen var å fortsette oppover i galopp. Vi trava et par steg før vi fatta galopp og Lena og Welly forsvant i en heidundranes fart oppover. Verken jeg eller Janko var seine og be, og vi virkelig fløy oppover bakkene. Vi hadde ikke sjans til å holde følge med Lena og Welly, men vi var ikke langt bak. Vi fikk oss en skikkelig lang og god spurt oppover, og Janko synes det var kjempeherlig. Øra var rett frem og hadde han kunne smilt så tror jeg han hadde gjort det. Jeg tok meg heller av den biten. Da vi kom på toppen var Janko sliten, så vi roa ned til trav og skritt før vi stoppa og venta på Elise og Gaski. Igjen tok det en god stund før de kom, men de kom diltende etterhvert. Vi skritta videre og som vi alle veit, når ting går opp, så går de også ned igjen. Øsende regn, pøsende regn Vi skritta et lite stykke bortover på flatmark, før nedoverbakkene begynte. Det begynte å bli litt mørkt, men ikke så mørkt at vi ikke så. Veien ned fra Høgedalen var en ganske steinete vei, så Lena og jeg hoppa av og leide. Det hadde ikke vært noe problem for meg å ri Janko ned der, men det var litt deilig å leie også, å få tilbake litt varme i føttene. Det tok oss sikkert syv, åtte minutter å gå ned de verste steinveiene, men hestene hadde ikke noe problem med det, så alt gikk bra. Steinunderlaget sluttet etterhvert, og vi satt oss opp igjen og rei siste delen ned. Det var ganske morsomt å sitte på Janko, for i motsetning til da Håvard rei han, så tok han nå disse store stegene sine i nedoverbakkene igjen. Han gikk i et godt tempo, men han stressa ikke, så jeg følte meg ikke utrygg på noen måte. Godt å bare la han få finne sin egen vei og tusle nedover bakkene. Vi var nesten nede, og Lena viste vei gjennom et lite skogholt som vi rei igjennom før vi var nede på veien rundt vannet igjen. Janko var knallfornøyd med ørene rett frem og skrittet med store steg. Vi skrittet rundt resten av vannet og tilbake mot stallen. Det var først da vi kom opp på veien og til lyktestolpene det slo meg at det faktisk regna. Jeg var gjennomvåt og kald på hendene, men allikevel. Det ga meg en ganske rar følelse. Hvor utrolig heldig jeg er som får ha Janko og ri på sånne herlige turer som det blei i dag. Jeg hadde såvidt registrert at det regna, men det hadde antagelig gjort det under større deler av turen. Bare den følelsen av å være så lukket i min egen lille boble med Janko og Lena og Welly (og Elise og Gaski, men det blir litt annerledes med dem, i og med at Elise er 13) på tur, masse prat, kjempeherlig tur hvor både jeg og Janko koser oss verre. Nei, det kan både regne og snø, jeg KOSER meg uansett! (men et viktig moment her er regntøyet mitt. Jeg hadde ikke kosa meg like mye om jeg hadde vært gjennomvåt) Vått Vi kom oss hjem, og Janko virka veldig fornøyd. Tok han med inn i boksen, og da var den obligatoriske kløinga på plass. Stine hadde lagt mat i krybba hans, så det var jo kjempepositivt. Det tok litt tid før han oppdaga det, men da han først gjorde det spiste han med god lyst. Jeg kledde av Janko både sal og hodelag før jeg kledde av meg selv regntøy. Kan veldig bekrefte at det ER hull i regnbuksa mi, og at jeg trenger en ny en. Våt i rompa ja-a! Når jeg skal ha ny nå skal jeg ha en med strikk under beina, og knapping (som funker) nederst på beina, så jeg ikke blir gående å tråkke på bakre del av buksa slik jeg gjør nå. Har tråkka istykker knappen på buksa nå, så den ser jo ikke ut nederst bak. Vel. Minus rompa og hendene, så var jeg tørr på resten. Regnjakka mi fra FK var virkelig et godt kjøp! Janko så igjen ut som en curlyhest, noe han alltid gjør når han er våt. Skikkelig søt da! Salen var klissvåt, og det samme var sjabraken. Jeg tok av sjabraken fra salen og bestemte meg for å ta den med hjem og tørke den hjemme. Jeg har hatt en annen sjabrak hengende til tørk siden jeg kom hjem fra ferie og den har enda ikke tørka. Det er ganske rått på salrommet for tiden. Tok med begge sjabrakene hjem, samt hjelmen min også. Den har ikke vært ordentlig tørr på en stund, så tenkte det kunne være på tide at den også fikk bli litt tørr. Jeg stod sikkert en halvtime og bare hang i stallen, snakka med Lena, Linn og Øyvind. Sa sikkert fem ganger at "nåååå må jeg komme meg hjem!". Klarte det til slutt, og huska begge sjabrakene og hjelmen min. Pluss at jeg huska å lukke døra til Janko i dag og. Snakk om å føle seg flink! Glad jeg er aleine Jeg bor jo på studenthybel, og deler kjøkken og gang med fem andre. Siden skolen begynte på fredag har ingen andre enn meg kommet tilbake, så jeg er aleine i gangen for tiden. Vi deler også klesstativ, og at jeg er aleine nå passet meg ypperlig, for da hadde jeg mulighet for å henge sjabrakene mine til tørk der, og ikke inne i leiligheten. Jeg må da benytte meg av muligheten når jeg har den! Rideskoa mine har jeg pent plassert i gangen. Jeg vil ikke ha dem inn i hybelen, for fysj så mye gjørme og drit det er på dem. Jeg har stjålet dørmatta til naboen for en liten stund, også får jeg prøve å skaffe meg min egen snart. Har funnet ut at med dørmatte så ligger iallefall ikke gjørma utover hele gangen, det holder seg på et lite avgrensa område, noe som er kjekt. Dessuten er det lettere å ta med en matte ut og riste den istedetfor å støvsuge/koste/vaske opp gjørma. Og hjelmen fikk pent henge på dørhåndtaket til døra mellom gangen min (har altså da en fellesgang og en egen gang) og rommet inne på hybelen. Der henger den fint og blir antagelig tørr til i morra. I morra tenker jeg at Janko skal få fri, også blir det en intens periode fremover med mye trening. Men det skal gå bra tenker jeg! Jeg er iallefall kjempepositiv! 05.01.07 En helt vanlig dag i stallen. Rei Janko på bane for første gang på lenge, og det gikk veldig mye bedre enn forventet! Fikk også prøve Charlot litt. Artig!
Selskap Dro opp i stallen i halv femtiden og møkka over boksen til Janko. Det er et eller annet som ikke helt henger på greip, for i dag var han ganske løs i magen igjen. Skjønner ikke dette jeg. Lena kunne fortelle at jeg hadde glemt å lukke døra hans i går, så til morran i dag hadde han stått i andre enden av stallen og kosa seg der. Tydelig at det hadde tatt ganske lang tid før han hadde merka at døra var åpen, da det bare hadde vært én bæsjekladd som lå utenfor boksen. Jaja, sånt kan skje, og så lenge ingen skade er skjedd så er nå det bra. Henta plutten fra paddocen og tok han med meg inn hvor jeg børsta over han. Stine lurte på hva jeg skulle, og jeg sa jeg skulle en tur på banen og trene litt dressur. Hun lurte på om ikke hun kunne få være med, og såklart kunne hun det. Vi salte på hestene, og var klare for banetrening. Skritta på lange tøyler bort til banen og tok det helt med ro. Jobbejobbe Jeg var veldig spent på hvordan Janko ville gå. Det er tross alt nitten dager siden sist jeg (og Janko) var på banen, og det var på sprangstevnet på Eid. Målet med økta i dag var bare å bøye og tøye litt i skritt og trav, og det blei bøying og tøying i skitt og trav. Janko gikk godt frem, og jeg starta å jobbe med overganger skritt-holdt, og litt volter, både store og små. Janko var utrooolig seig i overgangene nedover, så skjønte fort at her måtte vi friske opp litt glemt kunnskap. Heldigvis tok det ikke lange stunden før jeg bare kunne rette meg litt opp, også stoppet han. Godt han tok ting fort igjen. Jobba endel på liten åttetallsvolter mellom B og E, og han gikk flott i skritt. Etterhvert prøvde vi oss også litt i trav, med samme greia. Overganger trav-holdt, noe som satt bedre og bedre for hver gang. Prøvde oss også litt på åttetallsvolte mellom B og E i trav, og det var null problem. Janko samla seg perfekt, gikk som en drøm, og var ikke noe problem å bøye om fra høyre til venstre og omvendt på åttetallet, selv i traven. Han var helt nydelig å sitte på, helt myk og fin i munnen, godt samla, et herlig trav, jepp. Rett og slett herlig! Charlot Stine var jo med og rei med Charlot. Hun lurte på om jeg hadde lyst til å prøve henne, og tjoh, man sier da vel ikke nei til å prøve en ny hest. Ga meg med Janko i og med at han gikk så utrolig fint som han gikk, så det blei ikke den tøffeste treningsøkta, men verken jeg eller Janko trenger det heller. Han gikk flott, og jeg var kjempefornøyd. Janko blei overlatt til Stine, og hun leide han rundt mens jeg kravla meg opp på Charlot. Hun er ei femten år gammel varmblodstraver på rundt 165 eller noe i den duren. Leengesiden jeg har sitti på en så høy hest ja, og det merkes. Måtte ta i litt ekstra for å komme meg opp gitt. Det var uvanlig å sitte på en så "tynn" hest igjen. Litt smalere enn Janko ja, men det gikk veldig greit. Charlott oppførte seg kjempefint, og var en herlig hest å ri egentlig. Et fantastisk trav på den hoppa. Kjempegøy. Satt såklart med litt for lange stigbøyler, så fikk ikke helt jobba så mye som jeg ønsket, men hun var kjempeflott å sitte på, fikk skikkelig "kongelig" følelse. Hun fikk hodet litt i været i traven, men etter litt tøy og bøy på volte så slappa hun litt mer av. Veldig, veldig søt liten frøken, og Stine sa jeg bare måtte si ifra om jeg ville ri henne innimellom. Koselig! Hoppa ned fra Charlotten og traff bakken etter en god stund (uvant med så høy hest ja!). Fikk tilbake Janko, og bestemte meg bare for å ikke ri noe mer på han. Vi skrudde av lyset på banen og vendte nesa hjem. Kjempekoselig å ri med Stine, og å få prøve Charlot. Vel hjemme ga vi mat og sa natta til hestene. Jeg sjekka tre ganger at boksen til Janko var igjen, så i morra skal han nok ikke finnes i stallgangen. Og gjør han det, så har han lukket opp boksdøra si selv, noe jeg har mine tvil på at han klarer med tanke på at det er to låser på den. Juppda, i natt står han nok trygt. 04.01.07 Det er ikke barebare å bli kjent med hestejenter. Det fikk stakars Håvard erfare i dag da han fikk være med på tur på Janko. Jeg har jo fortsatt ansvaret for Fix, så jeg øynet muligheten å få trimmet begge hestene, og samtidig få med Håvard ut på en liten ridetur. Det blei noen såre "ouuuh" og "æææh", men han klarte seg overraskende fint. Jeg må faktsik si at jeg er imponert!
Noe skeptisk Henta Håvard etter jobb klokka fire. Lengesiden jeg har dratt opp i stallen så seint, men det blir jo mer av det fremover nå som skolen begynner igjen i morra. Vel. Vi kom oss opp i stallen, og jeg møkka kjapt over boksen. Håvard skulle få slippe den biten. Janko hadde vært veldig flink i natt og bæsja alt i samme haug, så det tok meg jo to minutter å møkke over. Håvard fikk slengt et leietau i hånda og beskjed om å bli med ut å hente Janko. Jeg henta Fix først, og hjalp han med å få Janko ut av paddocen. Så leide han Janko inn helt aleine uten noe problem. Janko veit jo godt hva han skal så. Jeg tok av Janko dekkenet, og ga børster til Håvard. Han blei stående å børste mens jeg gikk fort over Fixen. Greit med hest med kort pels som går med dekken. Kan ikke si det samme om Janko, så jeg hjalp Håvard litt og Janko så nogen lunde presentabel ut. Morsomt å se Håvard med Janko. Janko oppførte seg som alltid, stod stille og bare kosa seg med å bli børsta. Da børstinga var unnagjort salte vi (jeg) på begge hestene. Håvard fikk ta på beinrefleksene på Janko noe som var litt skummelt, for det var jo tross alt beina til hestene, og de hadde piggsko. Men han fikk dem på uten større problemer, og vi kledde på oss selv med regntøy før vi var klare for tur. Håvard fikk låne regnbuksa mi, og jeg droppa å ta på meg. Tenkte det ikke ville regne. Iallefall ikke så mye. Håvard kom seg med enkelhet opp på Janko (utrolig nok), og jeg klatra meg opp på lille Fixen. Jeg lurer på om Janko ikke skjønte at Håvard kanskje ikke var helt vant med hest, han stod som en påle, uansett hvor nærme Fix stod han, uansett hvor mye folka gikk rundt oss. Godt å se at lille plutten er flink. Det var jo selvsagt godt oppmøte i stallen for å ønske oss god tur ut. Både Lena, Stine, Ingvild og Andy ønska oss lykke til, og vi skritta i godt tempo ned fra stallen. Koselig tur Jeg ga Håvard muligheten til å velge hvor vi skulle ri. Enten rundt vannet og opp Kalsethola, eller bare rett ned mot fotballbanen og opp Kalsethola. Han valgte siste muligheten, også den korteste. Mente det var best å begynne i det små, også heller øke på lengden en seinere gang. Så det blei en kort tur, men antagelig mer enn lang nok for Håvard. Vi skritta bort forbi fotballbanen. Da vi hadde kommet inn på grusveien mot vannet hørte jeg med Håvard om han ville prøve å trave litt. Jeg skritta først med Fix, og Janko fikk leke skikkelig rideskolehest og dilta pent i rompa hennes. Såklart var jeg litt skeptisk til hvordan Janko ville reagere, men det kunne ikke gått bedre. Vi holdt et rolig travtempo og Håvard dumpa frem og tilbake men holdt seg pent på. Janko trava lykkelig avgårde, men holdt seg pent bak Fixen. Vi roa ned til skritt igjen, og Håvard var fortsatt hel og ikke skremt vettet av. Det eneste han irriterte seg over var at han ikke klarte å finne den forbaska rytmen. Vel, tror alle kan kjenne seg igjen i akkurat det. Ingen skal påstå at lettridning var lett i det man skulle begynne med det. Vi skritta et lite stykke og vendte nesa opp mot Kalsethola. Spurte om Håvard var klar for litt mer fart, og svaret kom seint, men joda. Vi kunne nå prøve. Jeg trava først med Fixen og fatta galopp. Det tok ikke lange tiden før Janko skjønte hva vi skulle, og også han galopperte. Håvard lente seg framover etter nøye instrukser fra meg, og vi galopperte friskt oppover. Janko fant ikke på noe tull i det heletatt, og galoppen var knallfin. Fix har type fjorten ganger dårligere kondis enn Janko, så det blir ikke lange strekkene oppover i galopp, men Håvard fikk prøve, og han overlevde det og. Det kom lite klynking fra han i galoppen, det var verre i traven. Og han irriterte seg virkelig over den rytmen han ikke fant. Vi kom til veiskillet nedover og videre oppover mot julestjerna, og jeg lurte på om vi skulle ri helt opp. Joda, han var nå med på det, så vi rei helt opp. Trava litt mer, og en liten galopp, men da var det nok for Fix. Nå var det skritt! Skritta siste biten opp, og snudde oppe på toppen. Julestjerna var skrudd av, så vi fikk jo ikke sett hvor fin den var på nært hold. Vi snudde og rei ned igjen. Janko tok det med veldig ro, slik som jeg kjenner han, og ikke slik han suste nedover bakkene i går. Med små, pene steg brakte han Håvard trygt ned. Fixen var litt mer gira, men hun gikk utrolig fint nedover. Ikke noe tull. Vi gikk samme veien ned som opp, og kom oss trygt ned. Vendte nesa mot stallen, med en liten travstrekke som avslutning før vi skritta siste delen av veien hjem. Janko gikk for det meste av turen med ørene rett til siden og bare slappa av og nøyt livet. Tror han faktisk synes det var litt deilig å bare ha en passasjer som ikke krevde noe av han. Håvard var, om ikke storfornøyd med været (regn, regn, regn), veldig fornøyd med Janko. Han påstod de hadde blitt gode venner, noe jeg er helt sikker på at de blei. Og han sa at Janko var en veldig, veldig grei hest som oppførte seg som en engel. Sånne ting varmer jo et lite hestemammahjerte å høre, selv om det kommer fra en som ikke har så veldig mye peiling på hest. Hjemme igjen Vi kom oss trygt hjem. Jeg sala av Fix i turbofart, og hjalp Håvard med Janko. Jeg tok av hodelaget, han tok av salen. Janko fikk mat, og var såre fornøyd med det. Håvard og jeg fôra Janko med en klementin og det takket han ikke nei til. Vi ga kraftfôr til pånnisene, og sa natta til dem. Det skal bli morsomt å høre med Håvard i morra om han har vondt noen steder. Det skal ikke forundre meg om han kommer til å kjenne det litt. Det var iallefall utrolig koselig å ha han med på tur, og veldig artig å se hvor godt Janko oppførte seg. Selv om Håvard skjønte at Janko gjerne ville løpe når vi skulle galoppere, var det ikke noe problem for Håvard å holde Janko bak Fixen. Flink både Håvard og liten plutt! I morra skal vi snuse litt på banen igjen og se hvordan Janko trives med det. Litt grunnleggende dressur igjen er fint å repetere. Det trenger nok både lille plutten og jeg. 03.01.07 Ingen telefoner klokka "tidlig" i dag om at det var løse hester, så jeg kunne dra opp i stallen i ro og mak når jeg selv ville. Det blei litt over to. Med ridning av to hester på dagsplanen blei også større deler av dagen i dag tilbrakt i stallen. Men det er nå bare koselig. Har jeg ikke annet å gjøre, noe jeg ikke har for tiden, så er stallen et veldig fornuftig sted å være.
Strøm Da jeg kom opp i stallen stod Lassi og Janko pent i paddocen sin, nå med strømgjerde. Eidina, fjordingen som har stått sammen med dem dro i dag, så det er for tiden bare Janko og Lassi i paddocen. Jeg klager iallefall ikke på det. De får nok Fixen inn til seg etterhvert, men det håper jeg blir en stund til. Jeg møkka over boksen til Janko, noe som gikk fort. Han har vært litt løs i magen den siste tiden, men jeg mistenker at det bare har vært en blanding av mindre trening enn vanlig, litt forandring i rutinene, pluss nyttårsaften. Mandag og i går var det masse løs bæsj, men i dag var alt helt fast. Så satser på at ting går litt mer i orden nå utover. Det er nok mange faktorer som kan påvirke slike ting på en liten plutt. Tok inn Janko fra paddocen, og var spent på hvordan Lassi ville reagere. Hun var litt stressa, men holdt seg innafor, og prøvde seg ikke på gjerdet en gang. Deilig å slippe å bekymre meg for å få en dølahoppe i halen til Janko hvor jeg enn tar han. Lykkelig Det er ikke så ofte, men det hender. Janko viser jo tydelig at han setter pris på å bli klødd på manken ved at han får koseleppe og innimellom klør tilbake. I dag viste han utrolig hengivenhet på en annen måte. Jeg børsta godt over han og fjerna masse pels. Jeg veit jeg ikke burde si dette allerede nå, men jeg gleder meg til røyteperioden er over. Se hva for slags hest som befinner seg under all denne pelsen. Jeg er redd den hesten har litt for mye mage i forhold til hva som er bra. Men litt mye mage skal forsvinne sånn etterhvert håper jeg. Litt mindre mat, og aktiv trening, så skal vi se at det blir riktig så bra. Vel, tilbake til det som var poenget. Jeg børsta godt over Janko og skulle så ta ansiktet. Han er litt opp og ned når det gjelder å bli børsta i ansiktet. Noen ganger liker han det veldig godt, andre ganger vil han ikke bli børsta der i det heletatt. I dag var en av de dagene han virkelig satt pris på det. Jeg stod foran han, og han la mulen på brystkassa mi, sånn egentlig rett mellom puppene mine. Strategisk plassert si. Er man gutt, så er man gutt. Men det er Janko det er snakk om, han har lov! Jeg stod og børsta han i ansiktet mens han lente mulen sin, og forsåvidt hele hodet sitt mot meg. Børsta og strøyk han over kinnbeina, i kjevegropa og i panna. Janko sukka flere ganger, og lente bare hodet sitt mer og mer mot meg. Til slutt stod han med overleppa skikkelig krølla sammen og oppover fordi han trykte den sånn mot meg. Jeg stod bare og børsta og Janko sukka igjen. Snakk om kosestund! Så utrolig synd jeg ikke hadde kamera i nærheten, for det hadde blitt et skikkelig kosebilde. Kunne strukket meg etter jakka mi, men den hang litt langt unna, og ville ikke ødelegge kosestunden, så jeg fortsatte bare og kose og stryke på søte pånnisen. Da vi hadde stått sånn en stund var det nok, og Janko tok et dypt pust og flytta hodet. Nydelige, vakre, søte lille plutten min! Klar for tur Jeg salte på Janko, og i dag gikk han vekk når jeg kom med salen. Han har gjort det en gang før også, den gangen kom jeg med hodelaget. Jeg er litt bekymra for det. Sist jeg så en hest gjorde det var det fordi han hadde vondt i ryggen. Jeg har klemt og skvist på ryggen til Janko og merker null tegn til ømhet, så jeg er litt skeptisk til at det kan være det. Men det skal holdes under oppsyn om han fortsetter sånn. En annen teori jeg har tenkt på for at han går vekk kan rett og slett være det at han ikke har fått helt gjevn trening i det siste, og rett og slett har fått litt smaken på det å være "paddoc -- inn til mat"-hest. At han helst ikke helt vil ut igjen for å trimme, men bare stå inne. Det skal iallefall holdes under oppsyn. Jeg tok på han reflekser av rein vane, men tenkte det ikke ville bli nødvendig, i og med at klokka var rundt tre i det jeg la ut på tur. Det ville ikke bli mørkt innen jeg var hjemme igjen, men refleksene satt nå på. Droppa dekken og vest, men han lyste nå litt opp allikevel. Rei, som jeg alltid gjør, uten nesereim på turen. Like greit det. Tok på meg selv regntøy. Ikke det at det regna så mye ute, men jeg liker å tro at jeg er litt allergisk mot å bli våt, så regntøyet mitt er jeg fryktelig glad i. Bare synd jeg i går fant ut at det er hull både foran og bak i ridebuksa mi. Skal vel ikke helt se bort i fra at det blir investert i ny regnbukse om ikke så alt for lenge. Helt perfekt Rei ut med Janko. Lassi stod urolig i paddocen og så etter oss, men vi fikk ingen dølamerr på fire år etter oss. Takk og lov. Strøm er tingen. Jeg var litt usikker på hvor jeg ville ri, visste bare at jeg ville et sted hvor jeg kunne få løpt litt. Tenkte fort at jeg kunne ri opp mot pumpehuset og rundt der. Som tenkt så gjort. Har aldri ridd der aleine, så visste ikke helt om jeg huska veien. Prøvde iallefall, og jeg fant faktisk fram. Det tok meg heller ikke lange tiden å være veldig glad for at jeg hadde tatt på meg regntøy. Selv om det ikke nødvendigvis regner så mye så blir man fort våt. Rei opp i skogen og Janko måtte virkelig tenkte seg om og stokke beina sine. Det lå et tynt lag med snø, så det var ikke alltid så lett å se hvor man gikk hen heller. Men det gikk veldig bra, og Janko gikk godt frem. I begynnelsen var han litt kikkete bakover, men da vi hadde kommet opp opp i skogen måtte han konsentrere på hvor han gikk, så da var det ikke tid til å kikke seg bakover. Jeg rei bare feil en gang, men det tok meg ikke lange tiden å forstå at jeg hadde ridd feil, så da snudde jeg bare og rei tilbake. Kom så til den fine bakken jeg tenkte å ha litt løpetrening i. Har løpt opp der hver gang jeg har ridd der, så skritta litt i begynnelsen nå. Janko viste ingen tegn til stress, så da vi hadde gått et stykke opp fikk han trave, før jeg satt han i galopp. Han fatta fint venstregalopp som jeg ba om, og vi galopperte et stykke oppover. Brøyt av til trav før jeg fatta ny galopp, denne gangen høyregalopp. Og han fatta høyregalopp uten problemer. Kjempeherlig. Galopperte så opp til dit vi skulle ta av. Brøyt av til trav og skritt og skritta inn veien vi skulle. Det var snø der, og ingen som hadde gått der før. Koselig å tusle avgårde i friskt tempo på "urørte" områder. Skulle så skritte ned den bratte nedoverbakken hvor vi har pleid å leie ned før. Jeg har ridd ned der en gang før uten større problemer, så tenkte jeg ville ri ned der i dag og. Janko hadde ikke akkurat god tid, så han rusa nedover. Han som til vanlig pleier å ta så korte og søte steg i nedoverbakker. Nå måtte jeg virkelig bremse han. Vi kom oss ned, og begge to var like hele. Skritta så oppover mot pumpehuset. På vei opp dit måtte vi gjennom dette krattet jeg fikk tatt bilde av. Det var jo akkurat i høyden til Janko sitt ansikt, men det gjorde han ingenting. Han gikk rett på. Siden det var snø på dem så var de jo litt lavere enn normalt, så i det Jankos ansikt traff dem og rista av snøen på dem, så spratt jo de opp i min ansiktshøyde. Med andre ord, både Janko og jeg fikk greiner rett i ansiktet. At Janko merka at jeg blei litt satt ut og trava igjennom siste delen av krattet hjalp meg ikke så veldig mye. Vi kom oss igjennom med armer og bein og hover og alt, og fortsatte mot pumpehuset. Vel oppe ved pumpehuset stod valget mellom å ri ned en vei jeg knapt husket. Jeg ville nok kjent meg igjen hadde jeg ridd der, men nææh. Rei heller litt lengre, ned sauebeitet og rundt der. Da visste jeg iallefall hvor jeg havnet. På vei mot sauebeitet fikk Janko strekke på beina enda en gang. Ga først beskjed om høyregalopp og Janko fatta fint høyregalopp. Tok så ned i trav igjen og ba om venstregalopp. Jeppda, null problem! Galopperte på en rett strekke bortover, og Janko kosa seg så mye at han helst skulle løpt fortere, men jeg visste det kom en nedoverbakke om ikke så lenge, så han fikk holde seg i rolig galopp. Tok han etterhvert ned i skritt igjen og skritta nedover sauebeitet. Også her gikk det fort nedover, men ikke i noe tempo sånn at jeg følte meg utrygg eller at han ikke stokka beina sine, så han fikk frese nedover. Møtte på en koselig mann som jeg stoppa og prata litt med, og da mente Janko det var best å riste seg skikkelig. Mannen bare lo. Tenker meg Janko ser glup ut, og jeg og for den saks skyld. Hele dyret rister seg som bare det. Hjem og ut Var hjemme rundt ti over fire tror jeg. Vært ute i litt over en time tenker jeg. Både Janko og jeg var godt våte, og jeg blei smertelig klar over hullet i regnbuksa mi, for jeg var våt i rompa. Men, slikt overlever man. Klokka var jo ikke mye, så jeg tok på Janko regndekkenet og satt han ut i paddocen igjen. Nå er ikke regndekkenet det beste dekkenet å ha på når han er våt, men jeg la det nå over han, bedre enn å sette han ut uten noe dekken. Gjorde så klart kveldsen hans før det var på tide å tenke på lille Fix-faxen. Fixetifax Snakk om luksus. Linn har vært borte en stund, og skal enda være borte noen dager, så jeg har hovedansvar for Fix. Men så har Linn en ekstremt snill kompis, Øyvind, som har (i fylla vel og merke) sagt ja til å ta Fix for henne mens hun er borte. Så i dag slapp jeg å møkke og gjøre klart vann og mat, jeg kunne bare ri. Det er snill kompis det! Jeg henta iallefall Fix fra paddocen, og hun kom villig. Satt henne inn og børsta over henne. Fant frem sal og hodelag, og putta på henne refleksene til Janko. De hang over boksdøra mi, så gadd ikke leite fram Linn sine. Tok på meg regnutstyret igjen og tok med Fixen ut. Gikk på henne og rei nedover veien. Hun gikk litt sakte nedover, men med en gang vi kom oss på asfalten var det som om hun skjønte at "Oi! Vi skal på tur jo! YAY!". Gikk en fire-fem steg bortover asfalten før jeg fikk servert et hopp og et sprett og et stort pent bukk! Jeg sa pent i fra at det der var uakseptabelt, og vi skritta videre i et godt tempo. Ingen skal klage på fremdriften til den lille pånnisen. Hu var mye mer fremover og skvetten enn hva hun var sist, men det var ikke noe problem. Det er tydelig at hun ikke er så veldig glad i biler, for hun hadde noen tendenser til å vende rompa ut mot dem og sparke etter dem. Hun gjorde det heldigvis ikke. Vi skritta jo også på fortauet, adskilt fra veien med en ganske brei gresskant. Hun slo over i trav innimellom, men det blei fort skritt igjen. Hadde ikke planlagt noe lang tur, så rei bare opp mot byggefeltet, rundt også tilbake igjen. På vei opp mot byggefeltet fikk Fixen trave litt i grøftekanten, noe hun satte pris på uten å vise det med alt for tydelige tegn. Hun trava godt frem, men stoppa når jeg ba om det. Søte pånnis! Vi skritta videre, og plutselig blei hun var for noe og bremsa tempoet. Hun stoppa helt, hadde øra rett frem og stod og kikka. Kjente også at ryggen kom opp, og skjønte at hu selvsagt skulle på do. Tok beina ut av stigbøylene og skulle hoppe av for å dytte det ut i grøftekanten, men det hun fulgte ikke helt med i den tankegangen, som jeg tydelig tenkte litt for fort. I det jeg bøyer meg frem for å hoppe av spretter hu til siden: "EEEK! Sitter det noen oppå meg også!?" Var absolutt ikke forberedt på den reaksjonen, så vingla litt frem og tilbake oppå henne før jeg fikk samla meg og roa henne ned. Hoppa så av og sparka vekk bæsjen. Steig på igjen, og fortsatte turen. Hun gikk med et godt tempo hjemover, og hadde ingen skrupler med å slå over i trav. Det sa jeg høflig nei til ved at hun måtte stoppe, og slik hold vi på helt til hun tok poenget ganske greit og holdt seg i skritt. Såklart måtte det så komme en bil med hestehenger bakfra i det hun hadde roa seg. Hun blei megastressa og galopperte et par steg sidelengs i det bilen kjørte forbi. Fikk roa henne etter et par steg, og klappa henne masse. Veit ikke helt om det bare er tull, eller om hun faktisk er redd, men hun stresser nå iallefall veldig. Det kom flere litt store biler, men da var hun passe rolig, så de var ikke farlige. Vi kom oss hjem til stallen og inn til mat. Fix var fornøyd, og det var egentlig jeg og. Søt liten pånnis med litt makk i ræva, men det overlever vi. En fjording som virkelig tenker fremover er jo i seg selv ganske utrolig. Koselig og søt pånnis! Nok utetid Klokka var blitt halv seks, og jeg var tilbake med Fix og hadde putta henne inn i boksen og på med dekken og alt. Ingvild hadde kommet, og jeg venta til hun var ferdig med å møkke boksen, så tok vi inn både Janko og Lassi samtidig. De blei satt inn, og Janko var fornøyd med det tror jeg. Inn til mat og bort fra ekkelt regn. Morgendagen I morra skal sannelig bli en spennende dag. Skal ikke opp i stallen før i firetiden tenker jeg, og jeg skal ha med meg en kompis, Håvard. Vi skal nemlig på tur. Han på Janko og jeg på Fix. Har man to hester å ri, så må man jo utnytte muligheten. Og når Håvard faktisk har skrytt av at han har ridd hele FIRE ganger før, så skal han jo sannelig få bevise det også. Han tok utfordringa på strak arm, så får vi se i morra. Det skal bli ganske så artig tenker jeg, og jeg håper på litt opphold, så jeg får tatt litt bilder på turen. Har mine tvil, men skal prøve å få til noen bilder allikevel. Artig skal det nå bli, gleder meg masse! 02.01.07 Nå i jula så har jeg jo vært på ferie og spist masse god julemat. Resultatet av det kjennes jo i bukselinninga, så da tenkte jeg det ville passe flott med en tømmekjøringstur hvor Janko kunne få trimma meg litt.
Sukk Dagen med hest begynte allerede før jeg var kommet meg ut av senga. Greit nok lå jeg lenge i senga i dag, men fem over ett ringte Stine meg og lurte på om jeg visste hvor Ingvild var. Lassi hadde, igjen, stukket av. Jeg fikk tak i Ingvild og sa i fra, og dro meg etterhvert opp i stallen. Hestene stod inne, for porten var helt ramponert. Jeg gikk inn i stallen og der blei det jo selvsagt en del prat om hva vi skulle gjøre med at Lassi hopper over ogsånn. For vi kan jo ikke ha det sånn. Noe må gjøres. Koseklø Mens vi stod og snakka om hva som kunne gjøres og muligheter vi hadde stod jeg i boksen til Janko og klødde han bare lett på manken, ryggen og halsen. Han synes tydelig det var veldig godt, for han klødde masse tilbake på både beinet mitt, og på armen min. Han klødde fortrinnsvis bare ved å gnikke overleppa si mot meg, men han prøvde også å bite litt. Det er jo utrolig koselig, men jeg må nesten si nei når han biter, for det kan fort bli ganske vondt. Selv om han ikke mener annet enn godt med det. Veldig koselig var det iallefall! Bitt Vi blei enige om noen ting litt her og der, og jeg begynte å børste over Janko. Hår, hår, hår, hår, hår. Vel. Janko blei sånn nogen lunde rein, men det er litt problematisk når han har sånn ca. fire mil lang pels under magen blant annet. Rein nok til å dra på trimtur med meg iallefall. Men før det bar ut på tur måtte hodelag og nytt bitt tilpasses. Rett før jeg dro sørover på ferie fikk jeg jo pakke fra horze med et jaktkandar som jeg skal begynne å ri med i sprang, og som kjørebitt. Jeg lånte et av Liv Jorunn ved sprangstevnet ogsånn, og det var 13,5 cm. Det lå ganske fint i munnen på Janko, så jeg var spent på hvordan det jeg har kjøpt ville ligge, da det er 12,5. Det er tydelig at Janko virkelig liker jaktkandaret som bitt. Når jeg holder det opp til munnen hans er det nesten så han gaper for å få det inn. Prøvde å legge hodelaget over ørene, men det nytta ikke. Om jeg skulle fått det bak ørene ville Janko bare stått og gapt, så det nytta ikke. Jeg tok ut bittet igjen, og slakka ned sidestykkene ett hakk. Prøvde så på nytt, og da så det mye bedre ut. Føler virkelig at det er et godt bitt til lille plutten altså. Han trives utrolig godt med det. At det var 12,5 tror jeg ikke gjorde noen ting, for det lå helt fint i munnvikene hans, akkurat i kanten. Har lagt med noen bilder, så om noen synes det ser helt forferdelig ut og mener jeg mishandler hesten så blir jeg glad for kommentarer, for jeg skal ærlig innrømme at dette med bitt kun er kunnskap jeg har lest meg til, og ikke fått prøvd ut så mye i praksis. Klare for tur Janko fikk på seg selen. Han er flink til å blåse seg opp, så jeg fikk såvidt stramma den fremste gjorden på ytterste hakk. I tillegg så drar jeg jo med et lass med pels inn i spenna når jeg strammer. Kan umulig være deilig. Prøvde å få vekk så mye pels som mulig, men fikk ikke med alt. Fikk iallefall stramma den, og den bakerste gjorden gikk litt lettere. Halereima blei også satt på plass, også var vi klare for tur. Jeg droppa regnklær i håp om at det skulle fortsette å være opphold på turen, planen var jo ikke å tømmekjøre så lenge heller. Må jo tenke litt på den stakars kroppen min også, det er jo litt begrensa hva for slags ekstremtrim den tåler etter alle disse julemiddagene. Litt skritt og trav Jeg tenkte meg rundt fotballbanen og Rimi bare, men da jeg kom ned til fotballbanen, så synes jeg det ville bli så kort, så da tusla jeg en liten tur inn mot vannet, også litt innover der før jeg snudde og gikk tilbake igjen. Janko viste tydelige tegn på at det var gøy. Øra var rett frem, men han hørte på meg når jeg snakka til han. Han gikk i et godt tempo og var positiv til å gå. Det som jeg finner litt rart er at når jeg rei han sist, så kikka han så utrolig mye bak seg, fulgte med og kikka. Nå, som jeg gikk bak og lagde masse rare lyder (skrapa foten i bakken mens jeg gikk, sparka litt slaps opp mot han osv), nei, det var da vel ikke skummelt? Hvorfor skulle det være det liksom? Ikke kikka han seg tilbake heller som i går. Snåle hesten. Det var iallefall gøy å tusle på tur, og vi jobba litt med å stoppe og starte. Stoppen går mye bedre enn før, har antagelig noe med bittet å gjøre, men Janko stoppa så godt som bare på stemmen, og reagerte med en gang jeg ”prrr’a” på han. Han stod veldig fint, og jeg kunne la han stå på lange tøyler uten at han flytta på seg. Da vi kom forbi fotballbanen prøvde vi oss også på litt trav. Han gikk i et nogenlunde rolig tempo, og gikk flott. Jeg løp jo etter, og det var ikke skummelt i det heletatt. Tok ned i skritt da vi møtte ei dame, men fortsatte å trave da vi hadde kommet forbi. Han gikk i et godt tempo. Tydelig han synes det var deilig å få strukket litt på beina, selv om det ikke blei så mye strekk. Jeg har virkelig ikke sjans å holde følge med han om han skal få strekke ordentlig på beina, så vi holdt det i rolig trav. Kom til grinda som er rundt vannet, og i dag var den åpen igjen. Skjønner ikkeno’ jeg. Gikk iallefall inn der, og gikk forbi en familie med to unger på sykkel, og en i barnevogn. Det var ikke noe problem. Da vi var forbi dem trava vi et lite stykke igjen før vi gjorde overgang til holdt. Det blei et par skrittesteg i mellom, men det var en overraskende fin overgang. Kunne være så myk på hånda, og han hørte flott på stemmen. Mens vi hadde trava så jeg et pittelite skogparti med trestammer mellom veien og vannet som så perfekt ut å kjøre masse sikksakk i mellom. Tenkte jeg kunne gjøre det når vi hadde snudd. Jobba litt med overganger mellom holdt, skritt og trav der vi gikk, og Janko blei litt mer stressa for hver gang. Har han først fått smaken på å trave, så vil han jo absolutt helst det. På ville veier Vi møtte på en hest der vi gikk, så jeg stoppa Janko og gikk fram og holdt han. Da den hadde passert prøvde vi oss på å rygge litt, og det var tydelig vanskelig og uønsket fra hans side. Det kom litt hodekast, litt sidelengs gåing og rompe litt hit og dit før han rygga et par steg. Da var jeg fornøyd. Ved tømmekjøring så skal nok rygging øves litt mer på. Vi gikk så inn mellom disse trærne og vimsa litt frem og tilbake mellom der. Tror Janko likte det, for han måtte for det første tenke hvor han gikk, og for det andre var det noe som skjedde hele tiden. Ba han om å gjøre holdt i ”skogen” vår, og fysjogfy, det var ikke mye morsomt. Først så måtte han på do, så han kunne stå stille da. Men å stå stille noe mer enn det, nei. K-j-e-d-e-l-i-g! Fikk tatt noen bilder av han der han stod i skogen, før jeg igjen måtte konse på han, og ikke kameraet. Han ville gå! Utålmodig ja. Her kan (nesten) en annen positiv effekt med bittet sees (man ser det bedre om bildet hadde vært pittelitt større). Han sikler mye mer med dette bittet enn med det tredelte. Og da mener jeg mye mer. Men selv om han er litt utålmodig så klarte han å sette opp det utrolig nusselige ansiktet. Skikkelig uskyldig baby-face med overleppa over underleppa og bekymra øyne. Hvem sier at hester ikke har personlighet og ansiktsuttrykk. Vakre lille plutt! Vi surra litt mer rundt blant trærne og Janko gikk på med god vilje. Etterhvert kom vi oss opp på veien igjen og skritta videre. Et lite stykke før porten så både Janko og jeg en nesten nedgrodd traktorvei som gikk opp til venstre. Tjah, hvorfor ikke tenkte jeg og stoppa Janko. Han måtte også her rygge et par steg for å komme seg opp på veien. Det var igjen helt forferdelig å bli bedt om å rygge, men etter noen protester kom han to-tre steg bakover, og vi fikk snudd og vendt nesa opp veien. Har aldri ridd der før, så ante ikke hvor det bar hen. Janko synes det var skikkelig kult, for han fikk bestemme veien helt selv. Jeg så jo ikke noe foran han, så han måtte nå bare gå på. Etter 20-30 meter kom vi inn i et trekratt hvor Janko bare brøyta seg gjennom. Jeg følte det litt som om jeg bare spratt etter, for Janko bare valsa avgårde. Trær, nåltrær eller ikke, kvister og greiner bare brøyt Janko seg igjennom. Å tenke over at lille meg også skulle gjennom det samme krattet, men er hakket skjørere enn han selv, næsj. Det gadd han ikke. Så jeg blei pent nødt til å bare brøyte meg frem jeg og. Janko tura avgårde oppover, helt til jeg sa tydelig ifra at ”HOI! Her stopper vi og snur!” Da var vi kommet kanskje 80-100 meter oppover, og var inni den verste juletreskogen jeg kunne tenke meg. Vi fikk snudd, og Janko hadde samme tempo, om ikke raskere nedover. Jeg hadde et par holdt så han (kanskje mest jeg selv) fikk samla tankene litt før det bar videre nedover. Janko vimsa frem og tilbake mellom grantrærne som var planta i midten mellom traktorsporene som såvidt fortsatt synes. Veldig morsomt for meg med tanke på at det hadde sludda litt, så det var noe glatt. Janko brøyta seg vei nedover, og jeg kom meg ned etter han på et eller annet vis. Fort gikk det iallefall. Da vi var nede på veien igjen småtrava Janko litt i et herlig trav. Så stolt over at han får styre både vei og verden (er sikker på det var det han tenkte). Fikk han ned i skritt igjen, og skritta et lite stykke før han fikk trave. Det travet han da gikk i var også helt fantastisk et par steg. Så rolig og balansert, jeg kunne gå etter han. Så vakker han var! Det holdt ikke så veldig lenge, så vi trava avgårde i et litt raskere tempo, og jeg måtte jogge bak. Rett etter porten går veien egentlig rett frem, men det går en vei til høyre. Det er den vi pleier å ri når vi skal ta korteste veien hjem. Det er tydelig at Janko veit dette, for hele hesten skjente inn dit og protesterte med noen byks da han fortstod at vi ikke skulle den veien. Da jeg hadde fått han forbi var alt bare greit, og han trava lykkelig videre. Kom så til asfalten og vurderte hvilken vei jeg skulle ta hjem. Tilbake til fotballbanen og rundt der, eller rundt Rimi. Endte opp med å dra rundt Rimi. Litt miljøtrening med biler ogsånn er fint, selv om det ikke er noe problem. Hadde også her noen start/stopp-overganger, og Janko er veldig flink til å stoppe, men å stå stille over lengre tid, det er kjedelig det. Så det blir nok litt trening på det ja. Opplæring på strømgjerder Vi kom oss iallefall trygt hjem, og da var det ut i paddoc sammen med Eidina. Den var heldigvis blitt fiksa. Han stod der ute en stund mens jeg møkka hos både han og Fix. Han hadde selskap av Lars (han som eier stallen) og Sonja (mora til Ingvild, ”bestemora” til Lassi) som ordnet strømgjerde rundt paddocen. Tok han inn etterhvert, og ga han mat. Da alle hestene var inne var det Lassis tur til å stå ute. Hun skulle få finne ut at det nå var strøm på gjerdet. Etter en ti minutters tid med lokking av mat og diverse fant hun det ut, og da håper vi at hun er kurert, og at vi slipper å leke mer snekkere i vinter. Det blir til at Janko står i paddoc med Lassi, og snart også LilleFix. Det er ikke stor paddoc, men det får vel gå. Må være flink å ta han med ut så han får strukket på potene sine, men jeg tenker at det ikke skal bli så veldig problem. Jeg fikk også pussa over hodelaget i dag, OG rydda i utstyret mitt, så da er jeg skikkelig fornøyd. Godt å få pussa over hodelaget iallefall. Det trengtes. Janko fikk iallefall maten sin, og var fornøyd med det. Hadde med to poteter jeg ikke vil spise hjemmefra og tenkte jeg kunne prøve å gi han det. Han er jo så sær, skal ikke ha kålrot, ikke banan. Men potet! Det falt i smak. Han fikk to hele som han gnagde i stykker på null komma niks. Så mulig det blir litt mer potet på lille plutt sånn innimellom. Vel, en ganske så fin dag i stallen. Masse små hendelser som er verdt å ta vare på. Kløing, koselig tur, generelt sett herlig hest! 01.01.07 Første dagen i stallen i 2007. Med to hester som skal ha full oppmerksomhet og på tur går blir det fort tilbragt en god del timer i stallen. Men guri, så koselig det er! En fin start på året!
Snekker Ragnhild Planene som blei lagt i går (klokka fire på natta) var at jeg skulle hente Ingvild kvart på tolv. Siden Lassi ramponerte porten litt i går ville ikke stalleier ha ut hestene før vi hadde fiksa det, så vi tenkte vi ville opp rundt tolvtiden for å fikse det. Hestene blir ikke satt ut før det uansett, så det skulle være en grei tid å dra opp i stallen på. Det er iallefall bra at vi er optimistiske. 12.17 ringte telefonen mi. Det var Ingvild som akkurat hadde blitt vekt av moren sin. Jeg bare dro meg ut av senga, fikk på meg klær, smurte matpakke og kom meg opp i stallen. Der var det bare å begynne å snekre. Vi tok med porten inn i stallen, og Ingvild og Andy hadde med seg hammer og spiker. Vi hamra og dunka, og vips så var porten finfin igjen. Bar den ut, og knøyt den på plass, også var det ut med hestene. Janko fikk bare stå inne, for jeg tenkte meg ut på tur med han. Reidun (stalleier) var i stallen mens vi snekra og hun hadde vært oppe i går rundt tolvtiden. Janko hadde gått litt rundt og vært urolig, men det hadde gått bra. Tydelig at han hadde vært urolig, boksen så ikke ut til han og være. Men, han hadde tydelig lagt seg ned om natta, for han hadde to store bæsjeflekker på halsen. Skikkelig sexy. Prosjekt pute Ingvild mener jeg er sær på en spesiell måte, så jeg får jo bevise dette da (enda en gang). I alle år jeg har drevet med hest og pelsslippet kommer hører man alltid kommentaren "guri, jeg kunne lagd en pute av alle disse håra!". Vel, jeg skal ikke prøve å lage pute (sykunnskapene mine skorter det litt på), men jeg skal prøve å samle opp pelsen jeg børster av lille plutt i løpet av røyteperioden nå, så skal vi se da. Får jeg nok til en pute? Vel, jeg fikk en god start iallefall. Børste, børste Børsta iallefall godt over Janko, og det trengtes. Lengesiden han har fått en ordentlig børst. Pelsen var stiv flere steder, så med litt gnikking og gnukking med gummiskrapa og en ordentlig børsting med rotbørsta så ting mye bedre ut. Beina blei sjekka for mugg og diverse annet ulumskheter. Han har hatt et sår helt nede ved hoven på høyre bakbein, men det har grodd fint, og er bare litt skorpe igjen der nå. Da han var ferdigbørsta henta jeg hodelaget og varma bittet mens jeg kledde regntøy på meg selv. Kledde på Janko hodelaget og vips så var vi klare for tur. Var litt usikker på hvor jeg ville ri. Litt lengre tur enn planlagt Mot setra virka som et greit alternativ. På vei fra stallen og et godt stykke avgårde var Janko veldig vimsete. Han gikk fra den ene siden av veien til den andre. Rei han på lange tøyler, så han fikk i hovedsak vimse som han ville, men det var nesten litt ekstremt. Han kikka veldig mye bakover også, skjønner ikke helt hvorfor det. Ga seg litt etter en god stund, men. Snodig. Rei så opp mot setra. Janko blei dødelig fornærmet da vi ikke skulle opp på ridebanen, men rett frem istedet. Rei i godt tempo i skritt, og Janko kikka både hit og dit og her og der. Tenkte først jeg kunne ri opp mot Rigmor og ned igjen, men så tenkte jeg at det ville bli litt kort tur, så jeg bestemte meg for å ri inn Rogerveien og opp mot Driveklepp, men heller bare ri bilveien ned igjen. Så, som tenkt som gjort. Det er egentlig en veldig fin tur å løpe litt på, men i dag var det skritt som stod på planen. Han fikk jo vaksine for to dager siden, så ting skal jo tas litt med ro. Men, ingen skal iallefall komme å klage på rideveiene her i Volda. Herlige strekker! Jeg er jo en ekspert på å ikke finne den veien jeg skal finne. Særlig når jeg rir den veien. Poenget er at jeg skal følge en grusvei et veldig godt stykke før jeg tar av en vei inn til venstre. Og den veien inn til venstre klarer jeg aldri å finne. Jeg rir og rir og rir og rir og er 100% sikker på at jeg har ridd alt for langt, så da tar jeg inn den neste veien til venstre. Så tar jeg inn den, og finner ut at "søren, det var egentlig neste vei jeg skulle inn". Typisk meg. Men heldigvis så går de to veiene inn på samme vei, så jeg kommer dit jeg skal uansett. Skritta iallefall et stykke på en traktorvei, før ny grusvei og opp på asfalten på vei hjem. Kunne ridd på veien, men fant ut at grøftekanten så jo veldig fin ut å ri i, så da kunne jeg jo det. Tusla nedover veien i grøftekanten. Janko synes tydelig det var litt rart, men han tusla nedover. Mulig han skjønte at vi var på vei hjem, for tempoet var det iallefall ingen ting å si på. Måtte etterhvert skritte på asfalten, og Janko gikk virkelig frem. Hadde et par ganger hvor jeg stoppa han og lot han stå. Og stå og stå og stå. Han synes det var grusomt kjedelig, og var fryktelig utålmodig. Hva er liksom poenget med å stå stille når man kan gå? Han roa seg noe etter vi stoppa litt, men det gikk fortsatt i et godt tempo. Vi kom oss iallefall hjem til stallen, og da var det ut i paddocen, som var blitt ødelagt enda en gang. Det var jo Lassi og Eidina som stod der ute, og Ingvild hadde tatt inn Lassi. Da hadde Eidina funnet ut at hun heller ikke ville være der inne, så da hadde hu og gått ned porten. Vel. Snekker Ragnhild slår til igjen! Porten var ikke så ødelagt som da Lassi hoppa over, så jeg tok med meg hestene ut og snekra sammen porten igjen. Og en ting som må nevnes, som jeg har glemt. Janko vrinska fire-fem ganger på turen i dag. Har hørt han vrinske et par ganger før, og det var de to første dagene han var her. Da vrinska han da vi rei ut på tur. Men i dag vrinska han både nå og da. Har også hørt han humre litt iblant i stallen, men i dag var det skikkelige vrinsk. Aner ikke hvorfor han gjorde det, for vi var langt unna hester og alt. Og jeg tror heller ikke han fikk noe svar. Men litt søtt var det da. Fix-fax Jeg har jo lovet Linn å passe LilleFix for henne fram til i morra. Fra i morra av skal Øyvind møkke og fôre ogsånn, men jeg skal ta henne inn, og evt. ri henne om jeg vil det. Rei ikke Fixen i går, så tenkte jeg kunne gjøre det i dag. Da jeg var ferdig med å ri Janko møkka jeg over begge boksene, og henta Fixen i paddocen. Hun blei med inn i stallen, og jeg pussa over henne, noe hun tydelig satte pris på. Hun la hodet sitt på skuldra mi og bare hvilte det der mens jeg børsta henne på halsen. Salte på med sal, hodelag og reflekser. Hun er egentlig ganske redd for bakbeina sine, så hun dansa litt salsa i boksen i det jeg skulle ta på refleksene, men jeg holdt bare armen min der, og etter 10 sekunder så var det godtatt at jeg tok nedover beina hennes. Søt liten pånnis! Fix-faxen er bare 4 år, så hun er enda litt liten frøken. Men en ganske utrolig hest (ponni) å ri. Når man sitter på henne skulle man absolutt ikke tro at man rei en ponni (hun er rundt 140). Stoore steg på den lille frøkna. Det var litt rart å sitte på henne, for plutselig var det ikke en lang, hvit man til venstre, men en gul og svart man som stod rett opp som jeg så om jeg kikka ned. Men vi la nå ut på tur med godt humør, og hun synes tydelig det var deilig å komme seg ut. Vi skritta ned mot fotballbanen og da vi kom bort dit trava vi litt. Men når man bare er fire år og har ny rytter på ryggen så må man jo teste ut litt må vite, så da er det om å gjøre å sprette litt både til høyre og venstre og gå ned i skritt igjen. Når man så skjønner at det ikke funker, ryttern sitter like godt på, og har ikke slutta å be om å gå frem, så javelda. Da får man vel gå pent frem. Resten av turen gikk hun veldig pent og pyntelig og oppførte seg. Vi rei inn mot vannet. Der var den store porten stengt, så vi sneik oss mellom den lille porten. Fix nølte ikke, så vi tusla videre opp mot Kalsethola. Hvordan skal jeg forklare det. Det er en vei som går opp et lite stykke på siden av et fjell før den går ned igjen. Veldig fint å ri der. Tydelig at Fix også er vant med å løpe der, for plutselig gikk hun i et litt raskere tempo. Vi skritta et lite stykke oppover før hun fikk først trave også galoppere. Rett etter fatninga kom det et lite bukk, men ikke noe store greier. Hun galopperte avgårde i friskt tempo, men vi brøyt av til trav etter et lite stykke. Slitsomt å løpe i oppoverbakke, ja! Vi kom til toppen og skritta ned igjen. Der er det også en port, og den var selvsagt lukket. Åpne lille porten som er beregna for mennesker, og forklarte Fix pent at den måtte hun gå igjennom, for jeg orka ikke ri samma veien tilbake. Såklart var ikke det noe problem, og hun tusla pent igjennom. Det var nesten så smalt at hun ikke kom seg igjennom, men det gikk akkurat. Da hun var igjennom hadde jeg en liten fotoshoot. Ikke lett å ta bilder når man ikke ser i det heletatt hva man tar bilde av, men noen fine bilder blei det da. Skritta hjem, og salte av og la på dekken. Jeg liker å tro at hun var ganske fornøyd. Skulle ta av beinrefleksene, og da har hun selvsagt klart å miste en. Typisk. Fôring Jeg hadde lovt Ingvild å gi mat til Lassi, og Rigmor var innom en tur, og jeg sa jeg kunne gi fôr til Eidina også. Vi henta Eidina og Janko i paddocen. Janko hadde jeg allerede gitt fôr til, så han stakk mulen i krybba og var fornøyd. Henta mat til Eidina, Fix og Lassi og fôra dem. Noen muler som var glade for mat. Og noen som skulle passe godt på maten sin (Fix og Charlot klarer aldri å bli venner). Rulle Etter at Janko hadde stått og spist siloen sin en liten stund fant han ut at han måtte innvie den nye flisa som jeg hadde hatt i. Han måtte rulle, og riste. Riste så flisa fløy. Banan Jeg kan jo ikke la være. Det meste av ting jeg har med i stallen av mat, det må jo Janko også få smake. Særlig når vi snakker frukt og sånne ”ekte” ting. I dag var det banan som stod på menyen. Jeg skrelte bananen og spiste det jeg ville ha, så fikk Janko smake. Han spiste en bit, smakte litt, så litt skeptisk på meg og gikk tilbake til siloen. Jeg vifta litt mer med bananen, og han kom og smakte en bit til før han konkluderte med at dette ikke var godt. Men hva gjør man da når man står igjen med en liten bananbit og bananskall? Joda, man holder det frem foran Lassi, og teller til tre, også er alt sammen borte. Enkelt og greit. Lang dag Så var det dette med utstyret jeg skulle pusse da. I går sa jeg at jeg skulle gjøre det i dag, og i dag sier jeg at jeg tar det i morra. Var i stallen halv ett, og seks var jeg ferdig med begge hestene, fôring og alt. Det frista litt med hjem, så ja. Utstyret får vente til i morra. Men i morra SKAL jeg ta det. Lover! Iallefall hodelaget. Salen trenger egentlig ikke en puss, men hodelaget må ha. En lang dag i stallen, men en veldig koselig dag. Å ri to hester er jo luksus. Passa meg greit også i og med at Janko bare kan skrittes/lett trav, så fikk jeg løpt litt med Fixen. Så får vi se hvordan dette med at hestene går ned paddoc-porten løser seg. Man har noen tanker der, men vi får se, vi får se. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|